JERUSALEM  DEN STORE KONGENS BY 

Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring;…Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en stein å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.
Sakarias 12,2:3

Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Zion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg. Sakarias 8:3

 

jerusalemvaapen  

Kampen om Jerusalem
 
Israels evige, udelelige hovedstad

  • Værvarslingen opererer med to uttrykk: Varslet for dagen og for det kommende døgn. Og langtidsvarslet. 
  • Vi mennesker lytter til fagfolket, meteorlogene - og søker også å tyde tegn på himmelen og i naturen for å vite hvordan vær og forhold måtte bli. I dag, i morgen - og på lang sikt.
  • Slik er det. Og slik var det i den tid da Herren vandret blant oss. Beskrevet bl.a. i Matt 16:2-3: Når det er blitt aften, sier dere: Det blir godt vær, for himmelen er rød;  og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.
     

Denne artikkel skrives i år 2008. Mens forhandlinger fortsatt pågår mellom staten Israels ledere - og ledere for arabere bosatt der, de såkalte palestina-araberne.
Slik jeg tolker signalene som sendes ut, så trekker det opp til uvær og storm på verdenshimmelen over Jerusalem og over Israels folk og land. Dette også som et resultat av all den løgn som er og blir servert fra arabisk/islamsk hold om hvor "hellig" Jerusalem er også for dem.
Det er verd å merke seg at Jerusalem ikke er nevnt en eneste gang i Koranen.
Mens vi finner den nesten 1000 ganger nevnt og beskrevet i Bibelen. Dette er et faktum som ingen kan benekte.  

Disse sidene kommer jeg tilbake til i artikkelen. Men henleder allerede nå til to avsnitt i Bibelen som forteller noe om det stormvær jeg nevnte over. Fulgt av to som bekrefter at "bakom skyen er himlen alltid blå". Les Sak 12:2-3, Joel 3:21 og Jes 2:3 og Sak 8:3.

DANIELS INNSYN OG UTSYN
Bibelens Daniel var en av dem som var opptatt med "værmeldinga". Med tidenes tegn, om du vil. Og i Daniel 9 får vi et talende eksempel på hvor våken han var i forhold til dette å tyde tidenes tegn.  Til å forstå hva Herrens vilje er, for å si det med uttrykket i Ef 5:17. Når vi ber Fader vår, ber vi om at Herrens vilje må skje, i Himmelen og på jorda. Viktig er det derfor at vi i noen grad FORSTÅR, VET - hva denne vilje konkret innebærer.

Profeten Daniel levde i  Babylons religiøse mørke, hundrevis av år for Frelseren, Yeshua (Jesus) ble født. Men han kjente De hellige skrifter, profetordet som liknes med et lys som brenner på et mørket sted.  Og når han skriver, og deler "dagboka" si med oss,  så får vi et innblikk både i hans eget liv og hans forhold til Den allmektige Gud - OG til det "værvarsel" han som Herrens "meteorolog"  formidler. For samtid og for framtid.

Daniel hadde lagt merke til noe i bøkene, skriver han. Herlig med mennesker som legger merke til noe i "bøkene" (Vår Bibel består av 66 "bøker"). Han avdekker både sin erkjennelse av egen tilstand , sitt folks (jødenes) tilstand- og sin   tiltro til Guds evige trofasthet, formidlet også i urokkelige løfter. Dypest sett altså, en påminnelse om at det er Guds ære som står på spill. Og i denne sammenheng, knyttet til den by, den helligdom og det folk som er kalt med ditt navn: Jerusalem, templet der - Israels folk jødene. Så konkret er Ordet. Og  husk Herrens eget ord, også i denne sammenheng: Skriften kan ikke gjøres ugyldig. Joh 10:35.

For sikkerhets skyld - vi leser det aktuelle avsnittet i Dan 9:15-19. Understrekingene er det jeg som har gjort:

15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
16 Herre! La etter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende seg bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
17 Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom – for din egen skyld, Herre!
18 Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Opplat dine øyne og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
19 Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.

NAVNET OG STEDET - OG TRADISJONEN
Kjært barn har mange navn, sier vi ofte. Så også om Jerusalem. Og for bedre å forstå alt det som knytter seg til Guds plan og vilje med denne byen, gjør vi vel i å bli bedre kjent nettopp med dens ulike navn. I følge jødenes Midrash, skal den ha i alt 70 slike. Men her nøyer vi oss med å nevne noen av benevnelsen gitt i Bibelen.

Jerusalem, Yerushalayim på hebraisk, er etter all sannsynlighet sammensatt av yarah, som betyr peke eller lære. Og shalam eller shalem - som betyr fred. Med andre ord, et sted der man lærer fred,  ET FREDENS STED.
Dessuten:
Jerusalem er identisk med Moriah (som betyr sett av Gud)
Jebus
Zion
Herren, vår rettferdighet. Jer 33:16.
Den store konges stad. Salme 48:1 og Matt 5:35
Den trofaste by. Sak 8:3
Lovsang på jorda. Jes 62:7
Herrens trone. Jer 3:17
Herren er der. Esekiel  48:35
De helliges leir og den elskede stad. Åpb 20:9
Og i - og etter fredsriket, verdenshovedstaden
Ir Hakodesh = Den Hellige Stad. Åpb 21:2 og 10

I Salme 125, 2 leser vi at rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nå av og inntil evig tid. (Det må være et underlig vers å lese for "erstatningsteologene"). Byen ligger i hjertet av Judeafjellene, vannskillet mellom de fruktbare slettene og Judea-ørkenen. Den er bygd på fire åser. Den helligste er Moriah, tempelfjellet 744 meter over havet. Noe lavere altså enn nærliggende og tilstøtende Oljeberget. Byen er omkranset av tre daler: Kidron, Refaim og Hinnom.  Og sammen med Tempelberget danner disse den hebraiske bokstaven Shin, første bokstav i Gudsnavnet Shadai (1Mos 17:1), sier rabbinere.


 Når jødene tre ganger daglig henvender seg til Gud i bønn, vender de seg mot Jerusalem.
Når de takker for maten, nevner de navnet på byen. 
Når de feirer påske, avsluttes påskemåltidet med "neste år i Jerusalem".
Når de ber ved avslutningen av den store høytidsdagen Yom-Kippur  (Forsoningsdagen) , nevner de Jerusalem.
Likeså står den sentralt under den årvisse sørgedagen Tisha B'Av til minne om ødeleggelsen av det første og det annet tempel.
Når de feirer bryllup, knuses det et glass til minne om Jerusalem, også med henvisning til Salme 137: 5: Glemmer jeg deg Jerusalem....
Og når de bygger hus, lar de et lite felt på veggen være "uferdig" - til minne om Jersusalem!

JERUSALEM I BIBELEN

Jeg har allerede nevnt at byen og stedet er omtalt nesten 1000 steder i Bibelen. Bare navnet Jerusalem finner jeg (Databibelen!) 773 steder. I tillegg kommer altså alle de andre benevnelser på denne Guds utvalgte stad.
Første gang nevnes den i 1Mos 14:18: Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høyeste Gud. Bekreftet og utdypet i Hebr 7:1: For denne Melkisedek, konge i Salem, den høyeste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham.
Siden finner vi stedet i 1Mos 22, Moriah land (Tempelberget) - dit Abraham går for å ofre sin sønn Isak.
Noen jødiske rabbinere hevder dessuten at det var hit Isak gikk for å ha en stille bønnetime da han ventet på sin tilkomne brud Rebekah. Og at det også var på dette sted at Jakob hadde sin drøm om Himmelstigen.

Siden finner vi stedet omtalt i Josva 10. Da i forbindelse med amoritter- og Jerusalem-kongen Adoni-Sedeks alliansekamp mot Josva og Israels barn. Det er verd å merke seg at universets allmektige Gud grep inn den gang - for å sikre seieren til sitt folk (vers 3).

Og så, ett tusen år før Frelserens fødsel, skjedde det at det ble ny kamp om Jerusalem. Den gang var det jebusittene som  hadde herredømmet over den. -Du kommer aldri inn her, sa de i sitt overmot. Men med sangeren kan vi si: For HANS VILJE må dog alle fiender til jorden falle! For i 2.Sam 5:7 leser vi: Men David inntok likevel Zions borg, det er Davids stad.
Arkeologene sier at den opprinnelige kananittiske byen og Davids by var lokalisert i det som nå er en arabisk landsby Silwan, noen få meter sør for de "moderne" murene til Gamlebyen i Jerusalem.
Så kan du i 2.Sam 24:18 lese at David faktisk KJØPTE treskeplassen på Moriah-fjellet der Templet siden ble bygd (I Krønikerboka betegent som Ornans treskeplass, 1Krøn 21:15-28). Israel har faktisk skjøte på dette området der den gullforgylte muslimske klippemoskeen står i dag!

Det var her på Moriah-fjellet at Davids sønn Salomo bygde templet, Beit HaMikdash. Og det var tempelruinene på dette sted i denne by at profeten Daniel vendte seg når han flere hundre år seinere bad til Himmelens Gud. Slik det så vakkert beskrives i Dan 6:11: Han hadde i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøyde han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn...

 Babylonerne hadde lagt templet i grus. Men Herrens øye våket over Jerusalems ruiner og over dem som i utlendighet satt gråtende ved Babylons elver når (husk "den gang da, hver gang når!) når de kom Zion i hu. Salme 137:1. Og etter smertefulle og dramatiske år i Babylon og perseriket, fikk så jødene lov å vende tilbake igjen. For nok en gang å bygge opp templet, byen og landet. (Bildet til venstre er modell av templet, utstilt i tunnelen under Tempelberget)

Leser du Neh 4:6-8, ser du at kampen om Jerusalem på mange måter har vært en evig kamp (mine understrekinger): Så bygget vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde, og folket hadde godt mot på arbeidet. Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at vi holdt på med å utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede. Og de sammensvor seg alle om å komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid.
Det var dette gjenreiste templet Aleksander den store lot stå da han erobret  Israel i år 332 f.Kr. Det var dette templet Antiokus IV prøvde å "hellenisere" og vanære (175 f.Kr) Det ble renset igjen av maccabeerne 11 år etter. Siden invadert av romerne - og, på Romas nåde, forskjønnet under Herodes den store fram til tiden da Frelseren ble født.


Det fortelles om keiser Napoleon da han vandret i Paris gater på en av jødenes sørgedager Tisha B'Av.  Idet de passerte en synagoge, hørte de klagesangen derfra. Napoleon ville vite hva de gråt for. Og fikk til svar at de klaget over tapet av Templet.  -Hvorfor er ikke jeg informert om dette? ville han vite. -Når skjedde dette? Og fikk til svar at de hadde mistet Templet på denne datoen for 1700 år siden.
Det fortelles at Napoleon stod stille - og sa: Et folk som så lenge har sørget over tapet av Templet sitt vil visselig overleve til å se det gjenbygd!

---

Det kan godt tenkes at artikkelen vil bli ytterligere supplert eller endret. Det avhenger både av (prioriteringa av) tida jeg har til rådighet. Og det lys som Herren måtte gi under veis. Takk for din interesse!

Husk å be om fred for Jerusalem!

Tor Marius Gauslaa

Flere artikler finner du ved å klikke her - eller her http://www.jerusalempedia.com/

 

 

 

 

 

Shalom fra

Evangelisk informasjonsforetak.
Tor Marius Gauslaa, Lofthus 6, 4790 Lillesand

 Mobil 90 65 64 27

Org. No. 974 341 557  

E-post: klikk her